3 uker er snart forbi!

Javell, naa er vi i tredje uke allerede. Tiden flyr gitt! Familien vi bor hos er veldig kjekke. Emmanuell (far), Emelia (mor), Joseph (13), Nikolas (11), Gloria (9), Emmanuella (1 1\2) og Salome (22). Det bor ogsaa noen gutter, som vi ikke vet navnet paa. Saa antallet paa hvor mange bor i huset, er vi usikre paa. Emmanuella er livredd hvite folk, saa det ender i hyling og skriking hver gang vi ser paa henne. Men hun er soet da! Maten er ikke alltid like god, hehe. Saa lenge vi faar ris eller spagetti er vi fornoeyde. Har faatt noe som ligner paa komle noen ganger. Vi forestiller oss da at det er mors komle, og blir like skuffet hver gang.

Our african mum, Emelia :)

Har og begynt aa jobbe paa barnehjemmet naa. Var foerst i barnehagen, men naa er vi paa nursery. Damene som jobber der er beinharde med baade barna og oss frivillige. Takknemlige er de jaffal ikke!! Men barna er herlige. Vi vet alle hva vi skal stappe i kofferten naar vi skal hjem ;) Vi begynner halv 8, daa er det frokost. Etterpaa settes de "stoerste" paa potte. Mens de minste faar skiftet toeybleie. Deretter legges de i sengen. Vi frivillige tar de med ut en tur, og finner frem noen leker. Naar klokken naermer seg 11, er det lunch. Med et foelgende bad etterpaa. Saa kommer en aldri saa liten nap, rundt klokken 1. Og da er dagen vaar over!

I helga var vi foressten i Ada foah. Hadde hoert at dette skulle vaere en nydelig plass, med en herlig strand. Vi booket oss inn paa Dreamland beach resort, aa gledet oss til det. Naar vi kom frem viste det seg at dette hotelle var ganske langt fra sivilisasjon. Men veldig koselig da! Bambushytter, utedo og utedusj var luksus for iallefall Helene og Inger. Dusj er noe som ikke finnes i vaart hus. Aa helle vann over oss er slik vi dysjer ;) Vi planlegger aa reise til plassen der Lake Volta moeter sjoen dagen etter. Det skulle vaere en populear plass. Vi proever aa finne en taxi, og spoer samtidig etter minibank. Etter om og men, forstaer de endelig hva vi mener, og forteller oss at naermeste minibank er i Accra, to timer unna. Dermed maatte vi bare dra tilbake, for uten cash klarer vi oss ikke! Oh well, that's african life. You never know! Rett og slett! Ting skjer naar ting vil skje. Noe Helene blir litt frustrert over. Tro-troen gaar naar sjaefoeren vil, og vi maa bare ta sjanser paa at det er en tro-tro som kommer.

Ja, disse tro troene. Naar vi skulle hjem fra Ada foah hoppet vi inn i en liten en. Satte oss helt bakerst, og tenkte det skulle blir bra. Helene kjente klausen kom snikende ettersom det kom flere og flere folk. I tillegg slenger de en geit rett under foettene vaare. Geita lager lyd, Helene hyler, alle ler! Nordmenn paa tur..;)

Her kan du se oss (Silje, Helene, Ingunn) i baksetet i tro-troen.

Overraskende er det jo ikke at vi ikke er saerlig gode paa aa vaske klaer fra haand. Godt er det at Joseph og Gloria er resere paa det, og laerer oss hvordan det skal gjoeres. Litt latter hoerer vi, men det fortjener vi kanskje og. Synes vi begynner aa faa taket paa det naa da. Igaar ble vi satt i arbeid av Gloria. Ble spurt om vi kunne koste, og ble litt overrasket naar vi sa at vi hadde kost i Norge ogsaa. Feieferdighetene ble godkjent!

I gaar var det ogsaa feiring av Ghanas foerste president, som var 100 aar. Det ble feiret med public holiday og storkalas i minneparken hans. Den hvite gjengen ble en stor attraksjon, der folk plasserte barna rundt oss og ville ta bilder. Obrouni (hvite mennesker) er kjekt!! :)

Vi snakkes til neste gang!:)